Påskens opprinnelse
Påskefeiringen har dype historiske røtter som strekker seg tilbake til den jødiske pesach-høytiden. Pesach markerer israelittenes befrielse fra slaveriet i Egypt, slik det er beskrevet i Andre Mosebok. Israelittene ble reddet ved at dødsengelen "gikk forbi" (pesach betyr "å gå forbi") husene deres, som var merket med blod fra et offerlam på dørstolpene.
Denne urgamle frigjøringsfortellingen danner bakteppet for den kristne påskefeiringen. Jesus, som selv var jøde, feiret pesach med disiplene sine like før sin død. Det var under dette måltidet at han innstiftet nattverden – et ritual som skulle komme til å bli sentralt i kristen gudstjenesteliv.
Jesu død og oppstandelse
For kristne har påsken fått en ny og dypere betydning gjennom hendelsene knyttet til Jesu død og oppstandelse. Jesus blir i kristen tro forstått som det ultimate påskelammet, som ofrer seg selv for å fri menneskeheten fra syndens og dødens slaveri.
Korsfestelsen på langfredag representerer det ultimate offeret, der Jesus, Guds sønn, tar på seg verdens synder og dør i menneskehetens sted. Men fortellingen slutter ikke med døden. Påskedagens tomme grav og møtet med den oppstandne Kristus representerer Guds endelige seier over synden og døden.
Denne fortellingen om død og oppstandelse danner selve fundamentet for kristen tro. Apostelen Paulus skriver: "Er ikke Kristus stått opp, da er deres tro uten mening." Påsken gir grunnlaget for troen på frelse – at mennesker kan bli forsont med Gud og få del i det evige liv gjennom troen på Kristus.
Påskens dager og deres betydning
Påskefeiringen strekker seg over en hel uke, og hver dag har sin særegne betydning i fortellingen om Jesu siste dager:
Palmesøndag markerer Jesu inntog i Jerusalem, der han ble hyllet som konge med palmegrener. Denne dagen markerer begynnelsen på den stille uke, og minner oss om kontrasten mellom folkets jubel og det som skulle komme.
Skjærtorsdag minnes vi Jesu siste måltid med disiplene, der han innstiftet nattverden som et minnemåltid. Navnet kommer av det norrøne "skira" som betyr "å rense", og refererer til Jesu fotvasking av disiplene som et tegn på tjeneste og ydmykhet.
Langfredag er dagen for Jesu korsfestelse. Dette er kirkens mørkeste dag, preget av sorg og ettertanke over lidelsen Kristus gjennomgikk. Korset står som et sentralt symbol på Guds kjærlighet som går gjennom lidelse og død.
Påskedag feirer Jesu oppstandelse fra de døde. Kvinnene som kom til graven fant den tom, og møtte senere den oppstandne Jesus. Denne dagen er høydepunktet i påskefeiringen, fylt med glede og håp om livets seier over døden.
Påskens budskap
I kjernen av påskens budskap finner vi temaer som forsoning, tilgivelse og håp. Gjennom Jesu offer på korset tilbys mennesker forsoning med Gud. Påskefortellingen vitner om en Gud som ikke er fjern og likegyldig til menneskelig lidelse, men som selv trer inn i historien og tar på seg smerten.
Påsken minner oss om at Guds kjærlighet og nåde er sterkere enn all ondskap og alle mørke krefter i verden og i oss selv. Den forsikrer oss om at døden ikke har det siste ordet, og at kjærlighetens vei, selv når den går gjennom lidelse, til slutt fører til liv.
Påsken i dag
I dagens samfunn feires påsken på mange måter. I kirkene holdes det spesielle gudstjenester som følger påskens drama fra palmesøndag til påskedag. Påskesalmer synges, påskelys tennes, og troen på oppstandelsen fornyes og bekreftes.
For mange er påsken også en tid for samvær med familie og venner. Det er en anledning til å ta en pause fra hverdagens jag, reflektere over livets store spørsmål, og kanskje fornye sin tro eller utforske dens betydning på nytt.
I en verden preget av konflikt, lidelse og usikkerhet, bringer påskens budskap om håp og forsoning et lys inn i mørket. Den minner oss om at kjærligheten til syvende og sist er sterkere enn hatet, og at livet er sterkere enn døden. Dette er et budskap som fortsetter å gi mening og håp til mennesker i alle livssituasjoner, i alle deler av verden.